Mont Blanc 4808 m.o.h.
Legestudentene Skjalg H. Talåsen, Stian O. Klokk og Øystein B. Larsen besteg Elbrus, Europas høyeste fjell, i fjor, og ønsket seg en enda mer teknisk topptur i år. De valgte derfor Mont Blanc, som med sine 4808 m.o.h. er Europas nest høyeste, og byr store utfordringer med tanke på bre-, snø- og klatreforhold.

Her er deres egen rapport:
Mont Blanc (fransk) eller Monte Bianco (italiensk) betyr det hvite fjellet, og ligger i alpene på grensen mellom Italia og Frankrike. Vi valgte å fly direkte fra Trondheim til Nice for å leie bil der, og så kjøre nordover til Chamonix. Fjellet ligger sentralt i Europa, og er dermed lett tilgjengelig med bil og tog.

Fem ruter til toppen
Det finnes fem vanlige ruter opp Mont Blanc. Vi valgte å gå «La Voie des 3 Monts». Denne ruten innebærer som navnet tilsier å gå forbi to topper før man når selve Mont Blanc. Årets tur er, som i fjor, planlagt med utgangspunkt i informasjon og turbeskrivelser fra internett og litteratur. Vi valgte å gå uten guide, da vi ønsket å disponere tid, krefter og ikke minst å ta egne valg underveis. Vi hadde en del utstyr fra turen i fjor, blant annet gode dunjakker, soveposer og liggeunderlag. Resten av det vi trengte fikk vi låne fra Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim.

Værfast på Col du Midi
Det var ikke akkurat noe sommervær på turen. Vi ble sittende værfaste på Col du Midi (3500 m.o.h.) der kraftig vind og store snømengder gjorde videre klatring uforsvarlig. Neste dag stilnet det, og vi tok en dagstur opp til 4100 m.o.h. for å venne oss til høyden.

Måtte gi oss
Vi la i vei midt på natten for å prøve å nå toppen neste dag, men rett under Mt. Maudit (halvveis mellom basen og toppen) økte vinden til styrke 20, samtidig som temperaturen falt til minus 10-15 ˚C. Det var dessuten nysnø til hofta og ekstrem rasfare. Vi valgte derfor å avbryte forsøket på å bestige Mont Blanc. Stor takk til Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim for god hjelp med utstyr!

Øystein, Stian og Skjalg.