Elbrus 2009
13.juni 2009 tok de tre norske studentene Skjalg H. Talåsen, Stian O. Klokk og Øystein B. Larsen fly fra Gardermoen til Moskva, deretter videre til MineralnyeVody i Kaukasus for å bestige Elbrus - 5642 m.o.h. og Europas høyeste fjell. Her er historien om en fjelltur utenom det vanlige.


På toppen.

Historien fortalt av guttene selv
- Vi hadde forberedt oss på noe venting på grunn av visum og pass kontroller, men dette gikk over all forventning bra både på flyplassen i Moskva og på den lokale flyplassen i Kaukasus. Utenfor flyplassen stod sjåføren vår som avtalt, og turen gikk videre til den lille fjellandsbyen Azau Village på ca 2300 m.o.h. Her bodde vi et par netter, handlet litt proviant og gikk en flott akklimatiseringstur opp til 3500 m.o.h.

Droppet tur til nabodal
- Vi hadde planlagt å vandre litt i en nabodal, men grunnet usikre værmeldinger og at dalen låg 700 m.o.h. lavere enn hvor vi allerede bodde, droppet vi dette og satte kursen oppover mot Elbrus toppene.

Lokal proviant og Real Turmat
- Vi frakta med oss en del proviant kjøpt på butikk i nabolandsbyen Terskol, deriblant mye juice, korn, brød og sjokolade. Den første overnattingen ble på 3400 meter, 300 meter under den såkalte ”Barrels”. 

To døgn på 3700 m.o.h.
- Videre flyttet vi teltet opp til 3700 m.o.h. der vi tilbrakte to døgn, og hadde mulighet til å koke mat og vann inne på en hytte. De fleste som går Elbrus nå til dags velger å benytte seg av en beltebil som kjører dem opp til 4500 m.o.h. slik at de kan gå til topps herfra. Vi valgte ikke å bruke denne løsningen, og måtte derfor flytte campen og alt av proviant videre oppover for egen maskin. Vi ønskte å bo høyest mulig for å få færrest mulig høydemeter på siste dagen, samt å teste det å bo så høyt.

- Fra ”Barrels” fikk vi gått en fin akklimatiseringstur opp til ca 4000 m.o.h. før vi på nytt flyttet campen opp til 4050 m.o.h. Vi bodde to netter i en steinhytte, og gikk noen akklimatiseringsturer herfra. Da pakket vi hele tiden noe turproviant eller utstyr som vi kunne legge igjen høyere oppe, slik at forflyttninga av campen ikke skulle bli så tung. Vi gravde dette ned, noe som fungerte helt flott.
Fredag 19/6 var vi for første gang over 5000 m.o.h. og dagen etter flyttet vi til neste og siste camp på 4350 m.o.h. - rett under Pastukhov Rocks.

Tidlig toppstøt
- Tidlig på lørdagskvelden krøp vi ned i varme soveposer, alarmen ble stilt på 02.00 i håp om å kunne starte toppstøtet tidlig. Alarmen ringte, men utsiktene så mørke ut. Kraftig vind som slo mot teltet var et dårlig utgangspunkt for en lang toppdag, og vi måtte bare avvente, om enn noe frustrerte. Klokka 05 våkna vi igjen, den kraftige vinden hadde utrolig nok løyet helt og man kunne skimte en stjerneklar himmel og gode utsikter for en fin toppdag!

Drytech frokost og turen mot toppen 
- Nettene og vinden er kalde på fjellet, men når sola dukket opp steg temperaturen kraftig. Ettersom man vandrer i temmelig seint tempo, var dunjakka allikevel god å ha. Sakte men sikkert så vi toppen komme nærmere og nærmere, men grunnet litt svimmelhet, kvalme og hodepine måtte vi ta noen lengre pauser underveis oppover.

To slitsomme timer
- De siste to timene ble nokså slitsomme, men etter syv-åtte timer totalt kunne vi gratulere oss selv som Europas høyeste menn! En liten pause og noen raske bilder på toppen, før vi snudde tilbake mot campen. Returen gikk raskt, og vi kunne slappe av i teltet etter en fantastisk dag med stor glede over å ha nådd toppen.

- Dagen etter pakket vi sammen og dro helt ned til landsbyen i Azau, hvor vi bodde på hotell et par dager, før hjemreise til Norge via Moskva. Det ble også tid til en svært luftig topptur på Mt. Donguzorunchegetkarabashi (3769 m.o.h.), ettersom vi hadde lagt inn to reservedager til Elbrus.

En oppsummering:
- Alt i alt så gikk turen bra på alle punkter. Utstyret fungerte supert, provianten var topp og utenom litt hodepine på ny høyde, gikk bestigningen og resten av turen smertefritt! Turen kan anbefales til alle som vil prøve seg litt i høyden. Ettersom vanskelighetsgraden ikke er så høy, er det en fin tur for normalt fjellvante. Med tanke på utstyret, kommer man langt med en god norsk vinterutrustning i tillegg til noe breutstyr.

Vi takker alle som har hjulpet oss med utstyr, proviant og gode råd, deriblant Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Trondheim.  Vi er allerede i gang med planlegginga av neste tur!